Mens man venter

Selv- eksponeringen av Ingeborg har herved startet. Eller, det er jo egentlig en liten stund siden... Men det kommer nok ikke til å bli publisert så veldig mye før turen går til Paris. Er rart hvordan en plutselig får mer lyst til å fortelle om hva en opplever om dagene når man bor i et annet land enn der man pleier. Eller, kanskje ikke rart. Men interessant. Som Jean Pascal sier det; "Ca c'est trés interessant...". Men tanken er da å skrive blog, i stedet for å pepre alle på mail-lista med lange mailer en gang iblandt. Jeppjepp. Hva skal man si... 30. august går ferden til paris, hvor jeg skal bo og jobbe som ettåring det neste året. Det blir jo spennende. Lurer på om jeg skal anlegge fransk aksent på engelsken...Eller kanskje ikke. Kvalene på det språklige området dreier seg heller om jeg skal kvitte meg med den afrikanske fransken og heller snakke skikkelig fransk som min far synest jeg skal. Jeg får se... Kanskje begge deler. Kan ikke være så vanskelig å legge om litt innimellom. Tiden vil vise...