Tanker om det å klare seg selv, 1

Nå når jeg bor her i Paris, langt borte fra mamma, går det opp for meg hvor mye jeg savner Enjo(jeg savner mamma også, men det er en annen sak...). Til dere som ikke har hørt om Enjo, så er det et vaskefille-firma som har som motto: ”Clean the world”. De lager spesielle fiberfiller som ikke trenger såper, og mange andre nyttige og mindre nyttige vaskeprodukter. Mammaen min er en av mange som selger slike filler og mopper +++, og derfor har jeg hatt en ikke akkurat dårlig tilgang på slike filler hjemme på Lye. Og nå sitter jeg her i leiligheten min i Paris, og noe av det jeg ønsker meg mest er en enjo-mopp... Nå vil noen av dere kanskje si; men hva med i fjor? Du bodde jo borte da også? Jo, jeg bodde langt borte i kamerun halve året... Men tingen var at der trengte jeg ikke tenke på vasking... Der hadde jeg og Ingvild den fantastiske hushjelpen Mireille som vasket alt det røde afrikastøvet vekk fra golvene hver uke for oss(litt bortskjemt, jepp...)

Men uansett. Jeg har med meg en enjo-klut til kjøkkenbenker, en til badet, og en til speil og vinduer. Men ikke en mopp til golvene(en tanke upraktisk å dra med seg...). Og akkurat nå er det jeg ønsker meg mest en enjomopp. Jeg liker ikke å vaske med såpe og filler som ser ut som gråe hårballer... Helt siden jeg begynte å vaske hjemme i huset på Lye har jeg vasket med enjo. Og nå når jeg bor i en leilighet i en liten by utenfor Paris, og må vaske gulvene selv, men ikke har enjo; går det opp for meg hvor mye jeg savner enjo....

Det skal ikke være lett å klare seg selv uten enjo...