Sjelen, bevisstheten og samvittigheten...

Ord av J.P.Moreland...

-Når datteren min gikk i 5.klasse, sa hun ved middagsbordet; ”Pappa, hvis jeg kunne se Gud, ville det vært mye lettere å tro på Ham...”
Jeg svarte; ”problemet er ikke at du ikke har sett Gud, men at du ikke har sett din mor.” Moren satt rett på siden..
Datteren svarte; ”Hva mener du?”

- Tenk at uten å skade mamma; at vi tok henne fra hverandre, celle for celle, og skikket inn hver eneste av dem. Vi ville aldri kommet til et punkt der vi kunne si; oi, se her; dette tenker mamma og dett vil hun gjøre resten av dagen... Eller; Her er cellen som inneholder alle mammas følelser, eller cellen som sier hva mamma synes om fotball.
Om vi åpnet alle cellene, kunne vi aldri sett mammas tanker, hennes tro, ønsker eller følelser...
Og gjett hva mer; vi ville aldri funnet mamma sin personlighet eller sjel.
Vi ville ikke kunne se mamma, eller funnet en celle som viste hvem mamma er... Dette fordi mamma er en person, og personer er usynlige. Men mamma er liten nok til å ha en kropp, men Gud er for stor...

Poenget med dette, forklarer Moreland; er at jeg er en sjel, og jeg har en kropp. Vi lærer ikke mer om andre mennesker ved å studere kroppene deres. Vi lærer mer om mennesker ved å finne ut hva de føler, hva de tenker, hva de brenner for, hvilket verdensbilde de har, osv.

Ved å bare studere kroppen, kan vi bare si om de f.eks trener mye eller ikke. Men det hjelper jo ikke så mye... Vi må på ”innsiden” for å lære mer om dem.
Så min konklusjon er at det er mer ved meg enn bare bevisstheten om at jeg lever og at min kropp er der. Jeg er et ”selv” eller et ”Jeg”, noe som ikke kan bli bekreftet utenom ved at jeg manifesterer meg selv ved hvordan jeg oppfører meg og hva jeg sier. Jeg har fri vilje fordi jeg er et ”Jeg” og en sjel; ikke bare en klump med hjernemasse....

- fra boken ”The case for a Creator” av Lee Strobel

Hmm. Noen tanker om dette... Er vi mennesker et resultat av en tilfeldig eksplosjon? Men da; hvorfor er det da bare vi mennesker, og ikke f.eks fiskene som tripper rundt på jorden og gjør alt vi gjør...?
Bare et spørsmål.

Som Knut Tveitereis sier i ”En helt overkommelig bibel”;
”For meg er det lettere og tro at det er en allmektig Gud bak alt,enn at det ikke er det.”