Jammen. De siste dagene i Paris gikk fort. Var mye å å gjøre og mange å si hade' til. Noen gode, men travle dager. Det var trist å reise. Men også bra. Mange følelser. Når flyet letta fra Paris rant mange slags tårer. For et år! Akkurat nå er jeg utrolig takknemlig. Det har vært utfordrende, gøy, spennende, vanskelig, kjipt, ensomt, folksomt, sosialt, franskt... Kan kanskje med visshet si at jeg kjenner den franske kulturen litt bedre nå enn da jeg kom til Paris en vakker augustdag i fjor. Og lite ante jeg da hvor mye jeg skulle lære. Mest om meg selv. Men også bittelitt mer om verden.
Men mine 10mnd som ettåring i o store paris er over.
Og nå har jeg hoppet tilbake til livet i Norge...
Etter hvert skal jeg prøve å komme med mine refleksjoner om hva jeg har lært. Om enn ikke meget dype, i alle fall bygd på personlige observasjoner. Men akkurat nå har jeg andre ting jeg må gjøre. Jeg har tid. Men den skal jeg bruke på andre ting akkurat nå.
En trist Ragnhild og Jean Baptiste hjalp en trist Ingeborg og ta ned kort fra kjøkkenveggen siste kveld i Bourg la Reine
Ungdommene i kirka mi vinker hade' til meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar