Post nr 250.

gardinstangen min ikke har falt ned siden sist jeg skrev, men kanskje den gjør det i natt. hvem vet. alltid litt spennende å legge seg, og ikke vite om gardinstangen henger der den skal eller ikke når jeg våkner. eller om jeg våkner med et brak i det den detter ned.

så har jeg måttet innse i det siste at uansett hvor mye a-menneske jeg har lyst til å være, så klarer jeg ikke være det. jeg er et b-menneske. men jeg skulle ønske at det gikk an å kombinere a og b. legge seg kjempesent og stå opp kjempetidlig. men det funker ikke så bra. jeg kommer meg iallefall ikke opp særlig tidlig. selv om jeg egentlig vil det. jeg elsker lange morgener. men hvis noe fornuftig skal bli gjort i løpet av dagen, så kan liksom ikke morgene begynne 9 hver dag. jaja. skikkelig store eksistensielle problemer.

så kan jeg jo si at jeg for tiden lurer på hva jeg skal finne på til høsten. en ting er sikkert, og det er at jeg skal bli i oslo. no more flytting around på en stund. trives veldig godt her. det er utrolig gøy på skolen, både sosialt og faglig.
men skolemessig er jeg mer eller mindre usikker og sikker på en gang (hvis det går an da) når det gjelder neste år. jeg ser jo i hvilken retning det bærer, men tja. klarer ikke helt å bestemme meg for akkurat hva.. kanskje det er da man skal prate med en studieveileder. yes. kanskje.

dette innlegget begynner å bli litt langt, så tror jeg skal slutte der.

men til sist, en bokanbefaling:
Det blendende mørket av Owe Wikström. det er den beste boka jeg har lest etter Veivisere av Magnus Malm.