Park- etikk i praksis #1

Etter et mer eller mindre indirekte tips på å skrive en bok som heter ”parketikk i praksis”, begynner jeg sakte men sikkert her.

Tror ikke jeg skal gå gjennom noen etiske grunnprinsipper her og nå. Men dagens tema handler om å lytte til (eller ikke) samtaler som utspiller seg rundt seg når en ligger i parken og tilber solen.

Ja, hva skal man gjøre når en ligger der, og folk rundt deg prater om mer eller mindre interessante tema. Du kan jo egentlig ikke unngå å høre. Hvis en har ipoden i nærheten og klarer å bekjempe nysgjerrigheten, så er det jo absolutt mulig å plugge musikken på å la være og høre etter. Men sett at du har glemt den inne.. Hva er da riktig å gjøre hvis du ligger så nærme noen at du hører hva de sier? Eller at de som ligger i nærheten snakker så høyt at en ikke kan unngå å høre?

Skal en:

1. Lukke ørene å prøve å tenke på andre ting?
2. Høre etter å ta det som kurs i menneske- kunnskap?
3. Be for dem?
4. Alt på en gang?

Hva vil bringe mest lykke for meg? Hva vil bringe mest lykke for dem som prater? Hva er min plikt som medmenneske? Kan jeg godta at det jeg gjør blir gjort til en allmenn lov? Hva er min plikt som kristen? Hva vil være det beste for alle på lang sikt? Hvilke handlinger vil vise best holdninger?

Kanskje de simpelthen ikke bryr seg om jeg hører eller ikke. Hvis det var superhemmelig det de pratet om kunne de jo pratet lavere (her på tar jeg meg full ansvarsfraskrivelse). Så kan det jo også hende at de pratende prater om så uinteressante eller rystende tema at en skulle gjort hva som helst for å slippe å høre etter... Men det får vi ta en annen gang.

En kan jo si som så at luften er fri for alle, og at en egentlig ikke trenger å ta etisk stilling til akkurat dette.
jeppsi peppsi.