hjertesukk.

Jane Austen gjorde det igjen... vippet meg av pinnen og etterlot meg i en nervøs tilstand av håpløs romantisk melankoli. sukk...
det var da enda godt jeg spiste jordbærpai til frokost. tør ikke tenke på hvordan humøret ville vært hvis ikke. sukk igjen.

fatter ikke at en bok kan bevege meg så mye.. jeg er til og med inspirert til å ordlegge meg i mer poetiske og svulmende setninger her jeg sitter. jeg bøyer meg i støvet for denne litterærer storheten som ikke kan prises høyt nok for sine litterære bragder. jeg er mildt sagt meget imponert over hennes evne til å beskrive en ung kvinnes følelser så nøyaktig, så vakkert. og ikke minst tidløst... jeg er ganske sikker på at grunnen til at Jane Austens bøker er så høyt elsket og verdsatt den dag i dag, grunnes at de fleste som leser en eller flere av hennes mesterverk, kjenner seg igjen i hovedpersonenes indre, følelsesladete liv.

tenk å få oppleve slik lykke som Elinor Dashwood, Anne Elliott og ikke minst Elizabeth Bennett.
hjertesukk.

etter Jesus, tror jeg at den personen jeg ville spist middag med eller delt en flaske vin sammen med, er Jane Austen.